Utgave: 1/2023

Identitet og sensur

The Magic Fish og Gender Queer tar opp sammenhengen mellom språk, fortellinger og identitet. Og de minner oss om at mange fortsatt vil sensurere og begrense andres identitetsuttrykk.

The Magic Fish,
av Trung Le Nguyen,
Random House Graphic, 2020.

Gender Queer,
av Maia Kobabe,
Lion Forge Comics, 2019.

Da jeg leste The Magic Fish av Trung Le Nguyen var det to andre bøker som stadig vekk dukket opp i hodet mitt. Den ene har en stund hatt den tvilsomme æren av å være USAs mest bannlyste bok. Den andre er et essay av en svensk teolog og samfunnsdebattant som slett ikke er begeistret for dagens mangfold av legninger og kjønnsuttrykk.    

Når minoriteten tar majoriteten som gissel av den svenske teologen Olof Edsinger er akkurat det den høres ut som – en kritikk av skeiv teori, av woke-het, og spesielt av at barn og unge i svenske skoler og barnehager får undervisning om ulike legninger, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk.  

Edsinger mener at det er urettferdig at majoritetssamfunnet må forholde seg til kjønnsidentiteter og legninger som han ikke tenker at angår ham selv. Jeg vil ikke ødelegge spenningen for dem som skulle være interessert, men varianter av argumentet «men det er jo så få av dem og så mange av oss» dukker opp med jevne mellomrom. Han er også bekymret for at det å bli presentert for så mange uttrykk og begreper, så mange muligheter, vil gjøre det vanskeligere for unge mennesker å finne fram til den heterofile motorveien.   

Selv om det kan være vanskelig å ta denne bekymringen på alvor, så er Edsinger inne på noe essensielt. Han forstår at språket vi bruker for å beskrive opplevelsene våre ikke bare er deskriptivt, men også formativt. Det er lettere å se for seg muligheter man har ord for, og det er enklere å handle etter et narrativ man er kjent med.

Eventyr som felles språk 

Fra The Magic Fish.
Fra The Magic Fish.

På hver sin måte forteller tegneseriene The Magic Fish og Gender Queer begge om anstrengelsen av å måtte gå off-piste i møte med etablerte fortellinger og uttrykksmåter. 

The Magic Fish er historien om Tiên, som har foreldre som kom til USA som flyktninger etter Vietnamkrigen. Moren sliter med å lære seg språket og savner familien i hjemlandet. For å øve seg i engelsk låner de eventyrbøker på biblioteket og leser dem for hverandre. Mange av eventyrene har parallelle historier i vietnamesisk kultur – historier som moren husker fra sin egen barndom.

Eventyrene får mye plass i denne tegneserien. De utspiller seg i en tidslinje som foregår parallelt med nåtiden, og speiler ofte utfordringene til familien. De blir en felles kultur og et felles språk for Tiên og moren hans, og noe de bruker for å forstå ting som savn og hjemlengsel.    

Samtidig er eventyrene noen ganger slående utilstrekkelige. Som kjent er det i eventyrenes verden ikke mangel på prinser som forelsker seg i vakre jenter, men det Tiên opplever finner han ikke i eventyrbøkene.

Tiên vet ikke hvordan han skal fortelle moren at han er forelsket i bestevennen Julian. Han vet ikke en gang om det finnes ord på vietnamesisk som beskriver legning. I et sårbart øyeblikk henvender han seg til skolebibliotekaren for å få hjelp, men hun klarer ikke å finne ut av det.

Språk og sosial kontroll

Etter å ha blitt tvunget inn i en samtale med skolepresten forklarer Tiên på en nesten hjerteskjærende naiv måte problemet med språket til ham også. Presten kaller mangelen på ord for en «velsignelse» fordi det vil være en sorg for moren hans å ha en homofil sønn. På samme måte som Edsinger uttrykker presten en slags forståelse for at språket er muliggjørende, og at en begrensning av det kan fungere som sosial kontroll. I likhet med Edsinger føler han seg også berettiget til å legge rammene for hva som er et godt liv.  

Det viser seg at det kanskje ikke umulig for Tiên og moren hans å bruke eventyrene for å kommunisere som de er vant til. De er heldigvis ikke fullstendig prisgitt begrensningene av de kjente fortellingene. Men det krever en vilje og en forestillingsevne som ikke kan tas som en selvfølge.      

«Både The Magic Fish og Gender Queer forteller om ganger der språket og de kjente fortellingene oppleves utilstrekkelige»

Sensur, sensur, sensur

Fra Gender Queer.
Fra Gender Queer.

Det siste året har det vært kontroverser i USA rundt tegneserien Gender Queer av Maia Kobabe, en selvbiografisk fortelling om å komme ut som ikke-binær. Boken har blitt fjernet fra skolebiblioteker på bakgrunn av foreldres bekymring for at den er «pornografisk».

Hvis man har lest boken er det ikke utenkelig at pornoanklagene virker en smule absurde; den inneholder lite sex og nakenhet, men derimot mange refleksjoner rundt oppvekst, kjønn og språk. Kobabe forteller blant annet om friheten i å finne kjønnsnøytrale pronomen som føltes riktige og beskrivende.

Som lesere får vi være med på en oppdagelsesreise i kjønnsuttrykk og seksualitet. Vi får også se hvor mye arbeid som ligger bak det å bli komfortabel med å skille seg fra visse normer, særlig når det kommer til å ha et kjønnsuttrykk som skiller seg fra det kjønnet man ble tildelt fra fødsel av. Kobabe beskriver alt fra eksperimenter med klær og hårfrisyre til å måtte dekke seg til på stranden uten å forstå hvorfor. E (som er pronomenet hovedpersonen velger) har konstant blitt konfrontert med en følelse av at noe ikke stemmer, uten å ha vokabularet for å beskrive opplevelsen.   

Jeg er tilbøyelig til å mistenke at sensuren av Gender Queer handler lite om nakenhet, men at det i stedet handler om tilgjengeliggjøring av språk.  Med ordene GENDER QUEER i blokkbokstaver på coveret kan man se fra andre siden av rommet hva den handler om. Den er tilgjengelig og synlig og unnskylder seg ikke for å være det. Det gjør den også farlig for dem som vil begrense hvilke muligheter ungdom ser for seg når det kommer til kjønn, legning og kjønnsuttrykk, og hva de kan kommunisere om sine egne opplevelser

Både The Magic Fish og Gender Queer forteller om ganger der språket og de kjente fortellingene oppleves utilstrekkelige, og om bevisste forsøk på å holde ungdom vekke fra informasjon som angår hvem de er og hvordan de kan velge å leve.

Selv om det kan være lett å tenke at det nå finnes en bred enighet om at inkluderende språk og representasjon er en positiv ting, så er ikke dette nødvendigvis tilfellet. Og det kan være verdt å merke seg at det finnes dem, også i Skandinavia, som jobber for å begrense tilgangen unge har på kunnskap og fortellinger om legning og kjønnsuttrykk.

Første gang publisert på empirix.no 29.9.2022. Empirix er et gratis nettidsskrift for tegneseriekultur.

Powered by Labrador CMS