Utgave: 2/2023

Musikk i bibliotekrommet

Medisin mot kleine situasjoner:Etter eksempel fra kafeer, kjøpesentre og et og annet storbybibliotek har jeg latt musikken fylle bygdebiblioteket. Musikken får ligge som en varm buffer mellom meg og publikum, og den kan gi overraskelser.

Maria Almli.

Om du besøker eller jobber i et bibliotek på et mindre sted, hender det ofte at det ikke er mer enn to–tre mennesker i lokalet på samme tid. Er rommet i tillegg lite, med få steder å stikke seg bort, kan det fort bli litt kleint. I samfunn hvor «alle kjenner alle», er det lett å føle at vi burde snakke sammen, at vi burde høre hvordan det går med den syke tanta, barna på skolen, jobben, partneren, hagen, alt det vi egentlig vet om hverandre, men som vi kanskje kom til biblioteket for å rømme fra. Som besøkende tar du fort konsekvensen av dette og går så fort boka er lånt, nærbiblioteket blir ikke et sted å henge.

Vi som jobber i bibliotek, vet at litteraturen ofte kan fungere som ei fin bru eller en buffer mellom oss mennesker. Vi trenger ikke nødvendigvis snakke om personlige anliggender, men kan velge å fokusere på litteraturen, innhold, form, budskap, neste utgivelse. Dette kan gi nydelige innganger til medmennesker, til lånerne, uten at vi trenger å bli private. Men noen ganger gir ikke dette nok avstand, ikke nok trygghet. Ikke alle som kommer innom biblioteket, er vante bibliotekbrukere, tar seg til rette, gjør rommet til sitt. Kanskje tror de at vi som jobber i biblioteket, har forventninger til dem; forventninger om at de kan finne frem, at de vet hva de vil med besøket sitt, at de har lest, vet hva de vil lese, har kunnskap? Kanskje vet de ikke noe av dette, har ikke lyst til å lese i det hele tatt. Kanskje har de bare lyst til å sjekke ut tilbudet, hente inspirasjon, være et annet sted enn hjemme eller på jobben, pusle puslespill, skumme aviser, surfe på mobilen, koble helt fri fra omgivelsene? På bygda, steder hvor alle kjenner de fleste, er det få arenaer hvor dette er mulig. Opplevelsen av å bare være seg i et offentlig rom, anonym med mindre man går i naturen alene, er sjelden.

Med musikk i rommet kan nærbiblioteket i større grad bli et slikt sted, et sted å henge uten hensyn til alle de andre rollene i livet.

Ved hjelp av gode høyttalere og strategiske spillelister fra Spotify har Steigen bibliotek endret karakter. Det første jeg gjør når jeg kommer på jobb, er å starte musikken. Med rett (ganske lavt) volum og musikk som gir gjenklang hos de fleste, blir tonene liggende som et behagelig bakteppe. Min erfaring er at instrumental musikk fungerer best, utover dette er spillerommet stort. Spotify har gjort det enkelt for oss og tilbyr ferdiglagede lister av typen calm eller chill instrumental music. Slenger du på «cafe», eller kanskje «focusing», «reading» eller «feelgood», blir søkene enda mer presise.

Ettersom biblioteket skal være et sted for ulike kulturuttrykk, noe som i seg selv er et insentiv for å spille musikk i rommet, forsøker jeg også å la publikum reise med musikken. Jeg varierer mellom ulike sjangre og «cafe-spillelister» fra ulike steder i verden. Med strategiske bokutstillinger i samme retning kan det lokale biblioteket bli en flerdimensjonal oase av Asia, Afrika, Sør-Amerika, Sapmi osv. – Hvor godt er det ikke å komme inn til en plutselig «følelse av Syden» om sludd og vind pisker utenfor?

En gang jeg spilte vakker arabisk kafémusikk, kom tilfeldigvis en syrisk familie innom. Den sortkledte mammaen tok straks laust med vuggende dans mellom bokreolene. Dattera, som kunne norsk, fortalte at mora ble så glad og rørt over å høre sin musikk, selv favorittlåten fra hun var ung hjemme i Syria! Dette gjorde dagen min meningsfull, og familien kom snart tilbake.

«En gang jeg spilte vakker arabisk kafémusikk, kom tilfeldigvis en syrisk familie innom. Den sortkledte mammaen tok straks laust med vuggende dans mellom bokreolene.»

Slike eksempler er det flere av. Flere faste lånere gjentar at det er blitt så godt å være i biblioteket, at det alltid er så deilig musikk der, at de får lyst til å være der lenge – og lenger blir de.

Etter hvert har jeg videreutviklet musikktilbudet i biblioteket. Dersom jeg vet hvem som skal komme innom, forsøker jeg å styre musikken deretter. Kommer skoleklasser fra ungdomstrinn eller vgs., setter jeg på dataspillmusikk eller instrumental Disney-liste. Dette blir ofte godt mottatt, jeg kan se det skaper gjenkjennelse, at de føler seg mer hjemme. Kommer en gruppe eldre, velger jeg andre toner.

En annen viktig effekt av å spille musikk i biblioteket er at publikum i større grad tar innover seg at bibliotekene generelt har endret formål og karakter. Transformasjonen fra å være et hysj-hysj-sted, et stillestående arkiv, til å bli et sosialt møtested har ikke gått like raskt alle steder. Med et lite musikalsk grep blir bibliotekets forvandling til et lite kulturhus konkret hørbar og påtakelig i rommet.

For deg som enda er skeptisk, finnes det mange studier på at musikk ikke bare øker konsentrasjonen, men også gjør deg smartere. Selv med musikk i biblioteket er det med andre ord fortsatt plass til studenten, lesehesten og ikke minst deg som skal jobbe der hele dagen.

Det er heller ikke uten grunn at kjøpesentre har brukt målrettet musikk i årevis. Musikk kan vekke inspirerte og gode følelser i oss, kanskje kan den også øke utlånstallene?

Prøv deg frem og se hvordan du og publikum reagerer. Lykke til!

Powered by Labrador CMS