Utgave: 2/2023

Utmerket historiebok bommer om gratisprinsippet

BibliotekhistorieØyvind frisvold er en sjeldent kunnskapsrik og reflektert fagmann. i 2021 publiserte han en oppdatert og interessant bok om norsk bibliotekhistorie fra de tidligste tider til vår tid. men framstillingen hans av striden om gratisprinsippet er ikke tilfredsstillende.

Norsk Bibliotekforenings delegasjon på høringsmøte 6. april 2005 i Stortingets Familie-, kultur- og administrasjonskomite om Ot.prp. 46 (2004-2005). Fra venstre Kristine Abelsnes, Frode Bakken og Vebjørn Søndersrød.

Striden om det viktige gratisprinsippet i bibliotekene er omtalt på side 146 og 147 i Kunnskap er makt. Norsk bibliotekhistorie – kultur, politikk og samfunn (ABM-media, 2021). Øivind Frisvold framhever korrekt bibliotekdirektør Else Granheims rolle i striden om gratisprinsippet. Hun sto nok bak den ekstremt framsynte og kortfattede formuleringen «… bøker og annet egnet materiale …» i biblioteklovinnstillingen fra 1967. Formuleringen fanget opp den omfattende teknologiske utviklingen som kom fra 70-tallet og fram til nå, og den står seg fortsatt godt.

Striden 1985–1992

Frisvold belyser også striden med kulminasjon i Stortinget i 1985 og 1992 på en kortfattet og korrekt måte. Stortinget sa med et klart flertall i desember 1985 nei til regjeringens forslag om å åpne for avgifter (søk i dyre databaser, utleie av videogram). Deler av Willoch-regjeringens grunnlag (Sps samlede stortingsgruppe) sa nei sammen med SV og Ap.

«Ganske oppsiktsvekkende ble Norsk Bibliotekforenings forslag til formulering også ordrett gjentatt som Stortingets syn på gratisprinsippet»

Men striden om gratisprinsippet fortsatte, og det statlige utredningsutvalget (Skrede-utvalget) la fram sin rapport i 1991. Det hadde i sitt mandat å særskilt se på spørsmålet om betalings-/ avgiftsspørsmålet. Utvalget fremmet enstemmig en ganske omfattende «pakke» med forslag til avgiftsinnføring i folkebibliotekene i Norge.

Frisvold sier korrekt: «Det ble heller ikke endringer da utredningen Bibliotek i Norge (NOU 1991:14) kom til Stortinget sammen med kulturmeldingen Kultur i tiden (St.meld. nr. 61 1991–92).» Det var Brundtlands egen partigruppe i Stortinget som sa et samlet nei til Brundtland-regjeringens åpning for avgifter. Dermed ble regjeringens forslag avvist av et flertall med SV, KrF, Sp og Ap.

Mangelfullt om 2000-tallet

Så er det at det glipper for Frisvold. Han sier på side 146: «Etter dette (1996) har det vært lite diskusjon om ‘gratisprinsippet’ i folkebibliotekene. » Dette er ikke riktig. I skarp kontrast til Frisvolds formulering er det faktisk riktig å hevde at Stortinget aldri har hatt en mer omfattende diskusjon om gratisprinsippet enn det som skjedde høsten 2000.# «Striden om gratisprinsippet i bibliotekene 1981–2005» i Bokhistorie. Bibliotekhistorie. Oslo, 2023. Side 31–46. Det offentlige ordskiftet ble også meget omfattende. Og gratisprinsippet ble blant annet utslagsgivende for den omfattende mobiliseringen fram til Norsk Bibliotekforenings landsmøte våren 2000 hvor et uavkortet gratisprinsipp vant fram med knapt flertall.

Da stortingskomiteen avga sin innstilling 24.11.2000, oppstod på nytt den uvanlige situasjonen at regjeringen ikke fikk flertall for sitt forslag. Det meget engasjerte Stortinget endte med å vedta to flertallsinnstillinger og tre mindretallsinnstillinger, og Stortinget var så splittet at ingen av de tidligere allianser fungerte. Tilsynelatende hadde ulike regjeringer nå endelig lagt «gratisprinsippet» dødt.

Ny runde i 2005

Men i april og mai 2005 ble gratisprinsippet igjen et tema i den offentlige diskusjon og i Stortinget, om enn ikke med samme intensitet som i 2000. 11.2.2005 ble regjeringens forslag til endringer i lov om åndsverk framlagt. Regjeringen åpnet igjen for drøfting av omfanget av gratisprinsippet.

På høringsmøtet i stortingskomiteen 6.4.2005 foreslo NBF at Stortinget skulle vedta følgende:

«... det lovbestemte gratisprinsippet (biblioteklovens § 1) i folkebibliotekene sikrer at materiale (bøker og annet egnet materiale) stilles til disposisjon gratis i det fysiske biblioteklokalet og at tjenester ytes til brukere samme sted. Ofte innebærer dette også utlån (hjemlån) av materiale der hvor dette er praktisk mulig og kan aksepteres av bibliotekene. I slike tilfeller er også dette gratis etter loven. Loven skiller ikke mellom materiale i papirform og digitalt materiale (jf. uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling 13. februar 1995).»# Norsk Bibliotekforening. Notat til åpen høring i Stortinget 6.4.2005 om Ot.prp. nr. 46 (2004–2005).

NBF vant gjennom

Ganske oppsiktsvekkende ble Norsk Bibliotekforenings forslag til formulering også ordrett gjentatt som Stortingets syn på gratisprinsippet slik vedtaket ble endelig sanksjonert 1.7.2005. Det oppsiktsvekkende var videre at et samlet Storting fra SV til Frp enstemmig slo ring om gratisprinsippet.

Ingenting av dette fra stortingsbehandlingen i 2000 og i 2005 og øvrig offentlig debatt har Frisvold fanget opp og formidlet i sin historiebok, og dermed blir framstillingen hans misvisende.

Frisvolds skriver i forordet: «Betrakt derfor denne utgaven som et ‘høringsutkast’ som kan stimulere eventuelle lesere til å bidra med kommentarer og kritikk. Slik kan det komme en ‘ny og forbedret utgave’, som det stod i gamle lærebøker.»

Høringssvar er herved levert.

Noter

  1. «Striden om gratisprinsippet i bibliotekene 1981–2005» i Bokhistorie. Bibliotekhistorie. Oslo, 2023. Side 31–46.

  2. Norsk Bibliotekforening. Notat til åpen høring i Stortinget 6.4.2005 om Ot.prp. nr. 46 (2004–2005).

Powered by Labrador CMS