Hvordan lykkes med formidling av lyrikk i små bibliotek

I Nissedal har det i flere år vært et relativt stabilt utlånstall av lyrikk på mellom 60 og 70 bøker i året. I 2022 ble utlånstallet 236. En formidabel økning. Og det fortsetter å øke! Januar til juli 2022 viste 132. Samme periode i år: 148.

Vi har lånere som utålmodig spør om når den nye diktsamlingen til Steinar Opstad kommer, lånere som ønsker verk av Rilke på norsk og engelsk, venteliste på Louise Glücks nyeste samling, og godt oppmøte på kvelder med lyrikk som tema. Dette er virkeligheten i Nissedal kommune i Vestfold og Telemark. Hvordan er dette er mulig for et kombinasjonsbibliotek med en stillingsressurs på 48,43 prosent i en kommune med under 1500 innbyggere?

Det handler om formidling

Med en så liten stillingsressurs er det begrenset hva man kan få til, men med glødende engasjement og prosjektmidler kommer man ganske langt. Vi fikk støtte fra Nasjonalbiblioteket til prosjektet vårt «Lyrikk til alle». Dette åpnet muligheter for å sette i gang med kreativ formidling. Lyrikk er en genre jeg personlig brenner for og ivrer etter å formidle. Myten vil ha det til at «ingen» leser lyrikk, og at det er vanskelig å nå ut med denne litteraturen. Men min erfaring er at mye har med formidlingen å gjøre. Det er avgjørende at bibliotekaren selv kjenner genren og er kreativ i måten å tenke formidling på. Videre har selve plasseringen og presentasjonen av lyrikk i bibliotekrommet mye å si. Dersom lyrikken står bortgjemt i en krok eller havner rett på magasin, gjør vi ikke jobben vår, mener jeg.

Vi bør slutte å se for oss «lyrikkleseren», alle er potensielle lesere av lyrikk. Vår jobb er å introdusere lyrikk og leser for hverandre. Det gjør vi ved å ta lyrikken ned fra pidestallen og samtidig understreke at diktet skaper en følelse av det gåtefulle i det hverdagslige, slik den amerikanske poeten Matthew Zapruder hevder.

Tips for å nå ulike lesergrupper

Mange ungdommer er opptatt av musikk og er dessuten mye på nett. Instapoesi er det flere som kjenner til. Lyrikk er en genre som absolutt kan passe til ungdommer. Det er ofte korte tekster og gjerne med sterke følelser. En utstilling med blanding av populære og sterke ungdomsromaner sammen med lyrikk, både i bokform og som dikt på små lapper som kan tas med, fungerer overraskende godt.

Den voksne leseren som synes diktene til Børli er så fine, kan man i en liten samtale tipse om lyrikere som Kenneth Steven, R.S. Thomas og George Mackay Brown.

Småbarnsmora som tidligere slukte tykke romaner, men som nå ikke har tid, kan få tips om små konfektbiter av tekst som det finnes tid til.

Hvordan rasisme oppleves, finnes det mange fagbøker om, men det kan være minst like aktuelt å trekke fram lyrikkboka Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn. Inger Elisabeth Hansen har skrevet ettertenksomme og vakre dikt om tematikken rundt klima og artsmangfold i Å resirkulere lengselen, avrenning foregår.

Blackout, fjær og gresskarboller

Blackout poetry er poesi som lages av boksider. Utvalgte ord og setninger fra teksten velges ut. Deretter stryker man ut resten av teksten med svart tusj, penn eller maling. Ordene som står igjen, blir et nytt dikt. Under en utrolig vellykket poesikveld med Steinar Opstad ble publikum involvert gjennom å lage blackout poetry av diktene hans. Vi trykket opp tre av dem etter å ha fått lov til det og betalt for rettigheter.

En diktkveld med foredrag av meg om Emily Dickinson tok utgangspunkt i diktet «Hope is the thing with feathers». De som ville, kunne lage et lite fuglerede med fjær og selve diktet.

Høstens store lyrikkarrangement blir en Edgar Allan Poe-kveld med halloween-kaker, gresskarboller og særlig fokus på diktene «Alone» og «The Raven». De som ønsker, kan brette ravner i origami.

Nytt på biblioteket er tilbudet Bok + Film, en filmmatiné i samarbeid med bygdekinoen. Uansett film fletter jeg inn lyrikk under foredraget i forkant av filmen. Filmer om en dikter passer ypperlig, men en film hvor handlingen foregår i et annet land, er en anledning til å hente fram lyrikk fra det landet. En film med fokus på mat, kunst, krig eller reiser innbyr til lyrikk om disse temaene.

Hvordan formidle kreativt

God plassering, som folk må gå forbi. Tenk visuelle blikkfang og smakebiter fra utstilte bøker.

Ved temautstillinger i biblioteket, suppler med relevante lyrikksamlinger.

Marker aktuelle dager som Verdens poesidag og Verdens bokdag, høytider og årstider.

Lag konsepter for små og store arrangement rundt lyrikk, for eksempel formiddagstilbudet «Dikt & te», «Oppdag origami og haiku», «Blackout poetry workshop», lag strikkekveld med dikt, eller samarbeid med en blomsterbutikk og lag kurs om dikt og blomster.

Vi tilbyr Shared Reading på biblioteket, da velger jeg dikt som selvfølgelig skal passe til lesestunden, men som også kan skape nysgjerrighet og interesse for en ny eller ganske ukjent lyriker. Dette har ofte resultert i at deltagerne vil lese mer av lyrikeren. Selvfølgelig har man da flere bøker på lur.

Bokmerke med dikt eller utdrag (sørg for at rettigheter til å bruke det er på plass).

Små smakebiter av dikt på lapper som folk kan ta med seg. Viktig å skrive forfatter og hvilken samling diktet er hentet fra. Målet er jo at låneren i neste omgang skal ønske å låne boka.

Tenk samarbeid med andre bibliotek eller andre aktører i kommunen.

Vær glødende engasjert og ha god oversikt.

Vi har fått flere lånere som nå jevnlig følger med på lyrikkhyllene, som låner og til og med spør om lyrikk. Selvfølgelig kan man få til ekstra mye i en prosjektperiode, men flere av tiltakene vi gjorde, krever ikke så mye, kun litt nytenkning, kreativitet og en innstilling som sier: «Lyrikk til alle.»