Utgave: 3/2023

Nå kan det løsne for norske e-bøker i fagbibliotek

Som første norske forlag tilbyr Gyldendal nå e-bøker til fagbibliotek via leverandøren EBSCO. OsloMet har testet løsningen og er svært fornøyd. Trolig blir flere forlag snart med.

Forlagsbransjen har i flere år prøvd å få fagbibliotekene til å kjøpe norske e-bøker via den norskeide plattformen Allvit, en avlegger av Allbok, som er et av systemene for e-bokutlån i folkebibliotek. Men Allvit har ikke blitt populært hos bibliotekene. Frontene har vært steile og tilgangen på norske e-bøker fraværende. I fjor besluttet imidlertid Gyldendal å tilby sine bøker på plattformen til det amerikanske selskapet EBSCO, noe som kan vise seg å bli en løsning.

Frykt på begge sider

Fagbibliotekene ønsket ikke modeller der de leier bøkene eller betaler for bruk slik at de risikerer å måtte stenge tilgangen om bruken blir stor. De ønsket heller ikke å tvinges til å bruke den tekniske plattformen til Allvit. Forlagene har på sin side vært redde for at salget av papirbøker skal bli rasert av tilgangen til særlig pensumbøker på nett eller private e-bøker.

Bibliotekene som allerede har store mengder utenlandske e-bøker, har vært redde for å akseptere prismodeller som gjør de digitale lånene mye dyrere enn papirutlån. De har etterlyst at forlagene ville prøve andre modeller, noe Gyldendal altså har gjort.

Universitetsbiblioteket på OsloMet gikk på tampen av 2022 til innkjøp av 133 eksemplarer av 51 titler via EBSCO-øsningen. Dette kostet ca. 400 000 kroner, altså i gjennomsnitt litt over 3000 per bok. Pensumlistesystemet Leganto gir forlagene oversikt over hvilke bøker som er pensum. Det har ført til at prisen på digital tilgang til disse bøkene har økt.

Marianne Julin Montgomery, OsloMet

– Prisene per tittel varierer veldig, forteller seksjonssjef Marianne Julin Montgomery ved OsloMet. Hun leder arbeidet med innkjøp av både digitale og analoge medier ved biblioteket.

Brukes ulikt papir

Etter at bøkene har vært tilgjengelig for studenter i et halvt år, viser data fra OsloMet at bøkene har vært lånt ut eller aksessert nesten 7000 ganger, et gjennomsnitt på 52 per eksemplar, noe som er vesentlig høyere enn gjennomsnittlig utlån av engelskspråklige e-bøker. Forklaringen er at andelen av pensumbøker er mye større blant de norske bøkene enn blant de engelskspråklige.

Det er også stor variasjon i bruk blant de norske bøkene. Den mest leste boka er Marit Kirkevolds bok Geriatrisk sykepleie – god omsorg til den gamle pasienten (Gyldendal, 2022). Den er aksessert 1377 ganger. Det er 17 fulle nedlastinger av boka, 49 kapittelnedlastinger og hele 1311 online-lesninger. De som laster ned boka, har den tilgjengelig på egen PC i to dager før den forsvinner.

– Vi tror at bruken av e-bøkene er forskjellig fra papirbøker, sier Montgomery.

E-bøkene gjør pensumbøker mer tilgjengelige. Men den korte tida man kan ha den nedlastet, og den begrensete funksjonen med lesning på online-skjerm gjør at man ikke kan si at en aksessering kan sammenlignes med et papirutlån. Montgomery peker på at mange for eksempel selv kan eie boka, men går på nettet for å sjekke opplysninger når de ikke har den med seg.

Som e-bok til privat eie koster Kirkevolds bok 755 kroner. I papirutgave koster de 587 sidene om geriatrisk sykepleie 949 kroner. Biblioteket betaler mer enn ti ganger så mye for en e-bok.

Prisen må ned

Nesten 6000 av de nær 7000 aksesseringene til OsloMet sine bøker via Gyldendal sin EBSCO-løsning er knytta til de 14 mest leste titlene. De øvrige 41 har vesentlig lavere bruk. Om vi regner en gjennomsnittlig levetid på cirka tre år før bøkene byttes ut, vil gjennomsnittsprisen per aksessering ligge på rundt ti kroner.

– Det er omtrent på nivå med prisen på papirutlån eller andre digitale kilder som biblioteket tilbyr sine brukere, sier Montgomery.

Hun forventer at man må betale mer for norske bøker enn for utenlandske, siden norsk er et lite språk, men mener at en gjennomsnittspris på 3000 kroner pr bok likevel er nokså høyt.

– Da OsloMet kjøpte bøker, hadde vi stort fokus på hvilke bøker som var etterspurt. Skal vi etter hvert kjøpe flere titler, må prisen ned, sier hun.

Fordi bøkene kjøpes fra EBSCO, er de priset i dollar. Med dagens dårlige kronekurs innebærer det at e-bøkene er blitt enda dyrere de siste månedene, forteller hun.

Et skifte i papirparadigmet

Charistian Haugsnes, Gyldendal Akademisk

Christian Haugsnes er forlagsdirektør i Gyldendal Akademisk. Han understreker at man fortsatt driver med utprøving for å finne gode forretningsmodeller som kan gjøre norske e-bøker tilgjengelige.

– Både forlag og bibliotek må være villige til justeringer hvis vi skal komme videre med en modell som kan være bærekraftig, understreker han.

Han sier at fra Gyldendals side er det på mange måter et paradigmeskifte i måten å tenke på. Fokuset er ikke kun på mulig tapt bokhandlersalg av papirbøker, men på å gjøre e-bøker mer tilgjengelige og dermed kanskje få salg av e-bøker både til bibliotek og til enkeltpersoner.

Dagmar Langeggen, BI

– Vi er ute etter positive nettverkseffekter gjennom samarbeid med bibliotekene, sier han.

Dette er Dagmar Langeggen ved BI glad for å høre. BI har også kjøpt inn en del e-bøker fra Gyldendal via EBSCO. Hun sier at hun har opplevd en del mistenksomhet mot bibliotekene og redsel for at salget av papirbøker vil gå ned.

– Hvis salget går ned i 2023, kan det like gjerne skyldes at studentene har dårligere råd, som at biblioteket har kjøpt lisenser, sier hun.

Hun peker også på at analoge bøker brukes på en annen måte enn digitale, de brukes mer systematisk som oppslagsverk. Etter Langeggens erfaringer er de norske e-bøkene fortsatt for dyre til at bibliotekene kan gjøre vesentlig mye mer tilgjengelig.

Flere lukter på løsninger

Lars Mausethagen, Fagbokforlaget

Vil andre forlag følge etter Gyldendal?

– Vi har hatt møte med EBSCO og er i ferd med å vurdere hva vi skal gjøre, forteller Lars Mausethagen, som er salgs- og markedssjef i Fagbokforlaget.

Han bekrefter også at det er stor usikkerhet, og at det er behov for å teste ut valg av lisensmodell.

– E-bøkene kommer jo. De er allerede i stor grad tilgjengelige for enkeltpersoner, men salget er ikke så stort, sier han.

Studentene ser ut til å foretrekke papir, men det kan også skyldes at de synes e-boka er dyr. Ifølge Mausethagen ser det ikke ut til at tilgang til digitale pensumbøker via bibliotekene vil erstatte kjøp av pensum, siden utlånstida på e-bøkene vil være så begrensa.

Lars Egeland erbibliotekar og tidligere direktør for Universitetsbiblioteket ved OsloMet, nå tilknyttet OsloMet sitt fagsenter for seniorer. Skriver som frilanser for Bok & bibliotek.

Powered by Labrador CMS